WELCOME TO LINE’S TRAVEL BLOG

Da er Bulgaria tilbakelagt. Har dessverre ikke fått sett så mye av fjell og natur da det 6 av de 8 dagene jeg har tråkket har vært tåke. Det var det i dag også. Ellers hadde jeg en fin tur i dag. Flere folk som hilser og vinker her, alle veiarbeiderene bl.a! Og flere vennlige tutinger på biler som passerte. Folk tror jeg er sprø når jeg forteller hvor jeg kommer fra og hvor jeg skal, men de er imponert, spesielt at jeg er alene. Ved å tråkke langs disse veiene kommer man nærmere ting som ikke er så hyggelig også. Veikantene blir brukt som søpleplass mange steder, det er mye søppel, og det som er veldig trist er å se er alle dyrene som blir drept i trafikken. Jeg har sett spesielt mange hunder, men også katter, pinnsvin, rever og store fugler som ligger i veikanten eller ligger mer eller mindre flate eller maltraktert i veibanen, av nyere eller eldre dato. Dette var spesielt i Romania også. Mange eierløse hunder der og her. Det er dessuten veldig sjelden å se ådselsdyr her, så hundene ligger bare der å råtner og tørker inn. Folk her har tydelig et annet syn på hvordan dyr bør behandles.

Det ble en slappe av dag i Haskovo. Har fått på nytt dekk på rower’n, det kostet ikke mange kronene. Ikke det beste dekket, men det holder nok til Istanbul. Haskovo er en halvstor by. Hyggelig er det her også. Et pent og rent sentrum med mange gågater og moderne butikker. Vennlige mennesker, mange ungdommer, ingen tiggere eller eierløse hunder, er det jeg har registrert i dag. Bor på hotell Aida til 100 kr natta, ingen luksus, men helt ok. Magen har spesial diett og håper å være i orden i morgen. Om så er sjansene store for at jeg er i Tyrkia i morgen kveld, men jeg lover ingenting!

Onsdag 6.12.06 Plovdiv - Haskovo 65 km + 20 km med bil. Magetrøbbel og min første punktering gjorde dagen i dag noe mer utfordrende enn normalt. Jeg var veldig usikker i dag morges på hvor langt jeg ville komme meg, men tråkket avgårde og tenkte at det finnes vel et hotell på veien om magen skulle bli for ille. Den roet seg etterhvert heldigvis. Jeg har lurt på hvor og når jeg ville få min første punktering, og det ble 63 km øst for Plovdiv kl 15.15 den 6. desember 2006. Bakdekket fikk en rift ved felgen, så det hjelp lite å ha reserve slange når jeg ikke hadde reserve dekk! Jeg trillet de 2 km til Vabitsa, en liten landsby, og der fikk jeg god hjelp. Ingen sykkelsjappe, men jeg traff Marye som snakket tysk. Hun hadde jobbet i Tyskland for noen år siden. Hun hadde en “handy man” på lur som skiftet slangen for meg. Men å sykle videre var for risikabelt med ødelagt dekk, dessuten begynte det å mørkne. Buss kan være greit til tider, men oppdaget i dag at å ta buss med sykkel i Bulgaria ikke er så enkelt. Vi forsøkte 2 busser, men det var nyttesløst. De bare ristet på hodet og nå betød det “nei”, ellers er nikking og risting på hodet litt forvirrende her! Det endte med at Marye fant en annen fyr som kjørte meg de to milene hit til Haskovo. Så finner jeg forhåpentligvis en sykkel butikk i morgen.

Tirsdag 5.12.06 Pazardzhik - Plovdiv 40 km. Bildet er fra gamlebyen i Plovdiv.

Juletre pynting i Plovdiv. Decorating the tree in Plovdiv

Mandag 4.12.06 Sofia - Pazardzhik 117 km. I dag forlot jeg Sofia i tåke. Jeg hadde noen dager med sol også sist uke, men tåka har visst lett for å legge seg i Sofia på denne tiden. Det var rundt 0 grader og rim på trærne, så det var litt kaldt. Men etter et par timer på sykkelen kom sola og den ble resten av dagen. Det var tungt på starten i dag, tok litt tid å tråkke ut alle kakene jeg har spist siste uka! Jeg fulgte motorveien ut av Sofia og stoppet for å spørre trafikk politiet om det var greit jeg syklet der og det var det. Vanligvis er det ikke lov å sykle på motorvei. Veien her var kjempefin med bred skulder som jeg hadde stort sett for meg selv. Den er beregnet på biler som får motortrøbbel etc. Jeg koste meg i solen med musikk på øret og stadig mildere vær. Da svingte en politi bil med blå lys inn foran meg, og to kjekke politikarer vinket meg inn! Å sykle på motorveien var ikke lov, nei. Jeg forklarte at Sofia politiet hadde sagt jeg kunne sykle der. Så det var greit, bare jeg holdt meg pent på kanten! Today I left Sofia in the fog. I have had some nice days recently, but apparantly fog i quite common at this time of year in these parts. It was close to zero degrees and frost on the trees. After a couple of hours the sun came out and stayed. I took the motorway out of Sofia and asked the police if it was OK. They said yes. It was lovely with wide hard shoulder, and with music in my ears I was doing well. Then a police car with blue flashing lights pulled in front of me and said I couldn’t cycle there. I told them that the police in Sofia had said it was OK and they let me continue as long as I stayed close to the edge!

Hjemme hos Maria og Todor. Vi hadde en koselig kveld i går og jeg fikk smake forskjellig bulgarske spesialiteter. De har en sønn, som har begynt i film-bransjen. Han hadde deadline på en film snutt med Robby Willams i går kveld, så han så vi ikke mye til.

Fra det utendørs bokmarkedet i Sofia. Outdoor book market in Sofia

På torsdag tok Todor og jeg turen til Rila Monastery, et fantastisk kloster som ligger i Rilafjellene 120 km sør for Sofia. Deler av klosteret eksisterte allerede i år 930. Til tider bodde det opptil 300 munker i kosteret, for øyeblikket bor det 8 munker her. Dette er et av de mest flotte og berømte klosterene i Europa. Her er hjertet til Bulgarias siste konge gravlagt. Bildet er av noen av maleriene utenpå kirken. Takk for tipset, Helen. On Thursday Todor and I went to Rila Monestary, a fantastic place that lies in the Rila mountains, 120km south of Sofia: only 8 munks living here. It’s a famous monestary and the heart of Bulgaria’s last king is buried here. The picture shows some of the paintings outside the church.

Her ser dere Sveta Nedelya katedralen fra 1860, som ligger i hjertet av Sofia. Jeg ser den fra hotell Maya, hvor jeg bor, som er koselig lite familie hotell. Nå har jeg hatt noen avslappende dager, sovet mye og spist godt, vært en smule kulturell, fixa litt på rower’n, hatt en prat med konsulen på den norske ambassaden, vandret rundt i gatene, meditert og praktisert yogaen min hver morgen, så nå er jeg snart klar for Tyrkia. Til dere som har vært, og kanskje fortsatt er, bekymret for matinntaket mitt, kan jeg berolige dere med å fortelle at jeg har tatt til vettet og begynt å spise “normalt” nå, med blant annet kjøtt! Here you can see the Sveta Nedelya cathedral, from 1860, that lies in the middle of Sofia. I can see it from the hotle Maya where I’m staying. I’ve had some relaxing days, eaten well, “done some culture”, fixed the bike, and had a chat with the Norwegian embassy. I have also wandered around Sofia, done some yoga and soon ready for Turkey. Those worried about my diet can now relax, as I am eating “normally” again, even meat!

Det var tirsdag formiddag. Disen laa tung og kald rundt og i Sofias gater. Jeg rundet gatehjoernet ved hotellet og fortsatte mot kjoepesenteret. Ikke noe nymotens kjoepesenter i en moderen bygning, nei, men en erverdig gammel bygning i Sofias sentrum. En av disse dekorative murbygningnene vi forbinder med oesteuropa, med soeyler og utskjaeringer. Innenfor finner man det meste man har behov for. Det er boder rundt om i hele hallen, med moderne utstyr. Det yrer av folk, ut og inn, frem til tilbake, rundt omkring. Det lukter nybakt broed, krydder og nykvernet kaffe. Bulgarske mat-retter klare til aa fortaeres staar utstilt i kjoeledisker, og ogsaa alle de gode kakene…!

Men jeg var ikke paa vei dit naa. Jeg var paa utkikk etter en sykkelsjappe. Jeg var sikker paa aa ha sett en i naerheten av hotellet… Det var en travel formiddag, som de fleste dager er i en storby paa denne tiden av aaret. Jeg gikk aa kikket opp paa skiltene over butikkene for aa se om jeg kunne se noe som kunne minne om en sykkel.

Noen tok meg i armen. Dro i meg. Jeg stoppet opp og kikket ned. En ung kvinne med puppen opp av boblejakka stod ved siden av meg. Paa puppen hang en liten unge. Hun rakte frem haanden, pratet i vei paa bulgersk og ville ha penger. Jeg stakk haanden i lommen og fant noen mynter og ga henne. Hun tok de, saa paa dem, og saa paa meg med et trist og missfornoeyd uttrykk i oeynene. Hun var tydeligvis ikke fonoeyd med bidraget mitt. Det foerste jeg la merke til med henne var tennene, for hun snakket liksom saa stort…. De var store og uregelmessige, og brune. Hun var egentlig ganske pen, kanskje et par og tredve aar, kortvokst. Hun hadde langt svart haar som hang nedover ryggen, og hun var moerk i huden med de saeregne trekk sigoeynerne har. Hun hadde paa seg en moerk boblejakke som hun bar ungen innenfor. Ungen var kanksje 10 mnd eller noe saant. En “kollega” av henne kom ogsa bort og maste om penger. Jeg foelte meg litt utilpass i situasjonenen, og saa meg rundt om jeg snart hadde hele familien rundt meg! Jeg saa ikke flere, og ga kollegaen en 2-leva seddel (4 kr). Hun forsvant.

Men “min venn” var ikke lett aa gjoere til lags. Jeg gikk bortover gaten, og hun fulgte meg. Ungen hang troett over armen hennes naa. Hun dro i den brune puppen flere ganger, det var en typisk hengepupp, for aa vise at det ikke var melk i den. Hun skravlet i vei paa bulgersk, - ungen maatte jo ha mat maatte jeg skjoenne! Jeg kikket paa de to og gikk videre. Hun fulgte meg og sa “papa”, “papa” og pekte bortover gaten. Aa ja, er pappaen her ogsaa, tenkte jeg, og saa bortover gata for aa se om jeg kunne se noe som lignet paa en passende pappa. Vi gikk side og side. Hun provde aa faa overtalt meg, paa hennes kreative maate, til aa gi henne 10-leva seddelen jeg hadde i lomma. Hun pekte og sa “papa”, “papa”.

Da kom vi til kylling butikken. Hun stoppet opp. Brune, saftige kyllinger surret rundt paa grillspyddet i vinduet. Det var det hun ville ha, - kylling. “Papa”, har jeg laert senere, er et uttrykk for “aa spise” paa bulgarsk. Vi gikk inn i butikken og jeg kjoepte en hel varm, grillet kylling til henne. Hun var lykkelig! Den ble pakket godt inn, jeg betalte og vi gikk ut paa gaten igjen. Vi holdt hverandre i armen et magisk oeyeblikk, saa paa hverandre. Hun smilte naa. Vi saa “chao” og gikk hver vaar vei.

Tenkte jeg fikk gi livstegn fra meg igjen naa foer dere blir for bekymret! Er paa en internetkafe i Sofia naa, har problemer med aa faa sendt noe fra mobilen min her. Litt merkelig, men det er daarligere nettforbindelse her i sentrum enn utenfor. Regner med at noe av det jeg har skrevet kommer etterhvert.
I morgen (mandag) vender jeg nesen mot Tyrkia, paa fars 89 aars foedselsdag! En liten uke saa er jeg nok i Istanbul. Hvor jeg tar veien videre da, ja det blir spennende. Flere av dere som lurer paa det kan jeg se, og det lurer jeg ogsaa paa! Har ikke tatt noen beslutning enda, vil foerst komme meg til Istanbul, ned fra kulda her i Sofia! Jeg ma ordne med visum til Iran, og helst Pakistan foer jag kan dra videre. Har sjekket litt her i Sofia, og aa faa turist visum til Iran er ikke saa enkelt. Et transitt visum faar jeg, men det er bare paa 7 dager saa da er jeg avhengig av aa faa det forlenget underveis. Skulle gjerne hatt noen kjente som ville invitere meg til Iran da hadde det vaert enklere, men det ordner seg nok. Foerst er det Tyrkia jeg skal igjennom, her har jeg visum for 3 maaneder.
Jeg har bodd paa hotell i sentrum av Sofia, og i ettermiddag skal jeg paa besoek til Todor. De har det travelt om dagen. Todors kone er lektor paa en skole 10 mil herfra saa hun er mye paa jobb. Todors svigermor bor hos dem, er 82 aar, og har brukket laarhalsen og er sengeliggende. Dvs at Todor i tillegg til de spillejobbene han har, er sykepleier. De har 6 katter i huset! En av de har hatt tisseproblemer, stakker liten, og i gaar var det saa ille at den maatte opereres! Men Todor hadde en fridag slik at vi kunne dra til Rila og vaere litt kulturelle, og det var meget interessant med Todor som guide! Ellers har han hatt noen timer til raadighet innimellom til aa vise meg rundt i Sofia.
Ellers har jeg det bare bra. Det skal bli godt aa komme igang igjen naa. Foeler meg helt stinn etter all maten jeg har proppa i meg disse dagene! Har lagt paa meg et par kg, -sikkert!
Takk for alle kommentarer, jeg koser meg med og morer meg over dem!
For all those worried because they haven’t heard from me don’t worry. I’m in an internet cafe in Sofia, having a few days off before heading to Turkey. My mobile doesn’t seem to have much signal here - strange for a big city! I have Todor (works as musician at Venabu) as a guide. Thanks for all the comments - I appreciate them!

Nå skal jeg slappe av og kose meg noen dager, og lade opp til neste etappe. Klesvask er meget påkrevet nå, har ikke hatt noe skikkelig på flere uker, så nå lukter jeg ikke spesielt godt. Klærne jeg sykler i har skiftet farge og som dere kan se på bilde så står buksa mi av seg selv!

Fredag la jeg ut på en testtur for å sjekke styrken og ta ut de siste kreftene før noen fridager, ved å velge den lengste og mest krevende veien til Sofia! Jeg våknet til en regntung dag, snudde meg rundt og sov et par timer ekstra, men Sofia var målet for dagen så en stor porsjon grøt ble fortært og tråkkinga var i gang. De 3 første milene til Botevgrad gikk greit, og med lunsjprovianten vel i veska var jeg klar for de neste 6 milene. Siden motorveier vanligvis ikke er for syklister, tok jeg den gamle veien til Sofia. Jeg liker jo disse små veiene, og den stod klart på kartet. Jeg var forberedt på noe stigning mellom fjellene, men ikke på at den var sperret etter 15 km. Da så jeg motorveien høøøyt der oppe over meg. Å snu og sykle tilbake er alltid kjedelig, så jeg fant en annen mindre vei. Et par mil over litt fjell, og så var den nede på en annen hovedvei inn til Sofia stod det på kartet, så det så greit ut. Jeg tråkket rolig inn mellom fjellene med Oddvar Nygaard, James Blunt og Michael Jackson på øret og tenkte “jeg skal vel ikke OVER disse toppene……” De første km var det lett stigning og lett å tråkke, men etterhvert ble det mer stigning, og jeg måtte trille. Og så begynte det å gå virkelig opp, og opp, og oppover. Det var tungt og jeg måtte ta en pust i bakken rett som det var. Det ble brattere bakker, tettere skog, tjukkere tåke, mer regn og intet annet! Veien slynget seg opp og etterhvert OVER toppen. Jeg kom meg opp, men bare så synd at tåka snøyt meg for utsikten nok en gang! Men så skal jeg si dere det suste nedover igjen på den andre siden! Km gikk unna og jeg kom meg ned på hovedvegen. Den viste seg å være like øde, ingen kaféer eller hoteller som jeg ønsket meg, bare biler og trailere som skvetta søle! Har aldri tråkka så fort som de 3 siste milene inn mot Sofia. Og det første overnattingstedet jeg kom til var truck stoppen, da var det mørkt og jeg var våt som ei drukna kråke! Jeg fant meg ingen truck driver, men jeg sov godt og billig!

Lørdag 25.11.06 Sofia 16 km. Så er jeg i Sofia da. 300 mil på 2 måneder. Sånn ca jeg håpet på. Er litt forvirret av at alle gate navn står på Bulgarsk, men nå har jeg Todor som guide så da er det ingen problem! Todor er musiker og spilte på Venabu bl.a sist sommer. Han bor her i Sofia med familien. På bilde står Todor ved mineralvannskilden i sentrum.