WELCOME TO LINE’S TRAVEL BLOG

JULI  2007 NEPAL 

Det ble 4 uker vandring i Arnapurna omraadet. Jeg ble noen dager i Muktinath nord for Jomsom og vurderte om jeg skulle ta sjansen paa aa passere Thorong La passet paa 5416 moh fra vest siden. Jeg besoekte de smaa landsbyene i naerheten og templene i omraadet. Det var stor aktivitet i templene pga at de ventet besoek av en Lama fra India. De pusset opp, malte, pyntet med nye flagg og plantet blomster.  Det var pussig aa se. Her oppunder 4000 moh er vegetasjonen veldig lik norske fjell, med einer og kjente  fjellplanter. 

En dag jeg gikk stien opp mot passet moette jeg 6 turister fra England og Canada med 2 guider. De hadde krysset passet og var paa vei ned til Muktinath. De sa det var langt og en toeff tur opp fra denne siden. En av de hadde blitt plutselig syk og maatte faa hjelp over toppen. Siden jeg heller aldri hadde vaert saa hoeyt over havet viste jeg heller ikke hvordan kroppen min ville reagere. Den kvelden bestemte jeg meg for aa gaa ned igjen til Pokhara og gaa hele Arnapurna runden, og krysse passet fra oestsiden. 

Neste morgen startet jeg nedturen, og for aa gjoere en lang historie kort ble det to spennende og opplevelsesrike dager kan man si. En dag alene paa ville veier i fjellet. Ei lokal jente antydet at det var baade bratt og store elver der jeg hadde planlagt aa gaa, men toeff i trynet som jeg var tenkte jeg at “pytt, det er vel ikke saa vanskelig”! Men jeg ble noen erfaringer rikere. Men det faar bli en annen historie.

Det er moonson tid og jeg fikk erfare problemene det foerer med seg her i fjellet. Dagen etter stoppet en ung nepalier og lurte paa om jeg ville ha skyss paa motorsykkelen. Jo, hvorfor ikke? Veien var bygget fra Jomsom og nesten halvveis til Pokhara saa det ville spare meg for 1 dag. Og det ble en noget spennende motorsykkeltur i regnvaer med kryssing av flere jord og steinras hvor vi maatte dra motorsykkelen over, med fare for at ytterligere ras ville komme. Elver gaar over sine bredder og broer forsvinner i stroemmen. Men vi kom oss helskinnet igjennom! Og jeg kom meg ned til Pokhara for aa slappe av 3 dager foer jeg startet turen fra andre siden av passet. 

Denne gangen hadde jeg med guiden Om. Tenkte det var best aa ha foelge siden regnet skaper problemer paa veien, i tillegg til at det er utenom sesongen og faa vandrere i fjellet. Vi hadde en kjempefin tur, til tross for mye regn og til tider vanskelige elvekryssinger og lengre omveier pga ras. 

Jeg var spent paa hoeyden, hvordan jeg ville foele med over 4300m. Hadde jo vaert paa den hoeyden uken foer. Ved 3500m hadde vi en aklimatiseringsdag. Paa 4200m  hadde jeg noen symptomer paa hoeydesyke, med litt hodepine og kjempe troett og elendig matlyst. Men etter en god natt soevn var formen paa topp igjen. Det var noen andre vi traff som maatte bli en ekstra dag, og et par snudde og gikk ned igjen. Gaar man for fort opp kommer ofte reaksjonene. Det er viktig aa drikke masse vann hele siden og spise mye karohydrater. For aa vaere paa den sikre siden boer man ikke stige mer enn 500 m om dagen. Man kan gaa hoeyere, men ikke sove. Det heter seg - “trekk high, sleep low”. Vi steg sakte men sikkert ca 600 m pr dag. Vi kom til High Camp, siste overnatting foer passet, paa 4800 moh. Om natten vaaknet jeg og hadde problemer med pusten. Litt ekkelt, men ingen fare. Jeg drakk vann og spiste kjeks og leste norsk spennende bok! (norske, brukte boeker er aa faa kjoept her). Det ble lite soevn den natten og om morgenen snoedde det saa vi ble en ekstra dag. Neste natt sov jeg som en stein og merket ingenting.  Men droemte en masse. Det er normalt med forstyrret soevn paa denne hoeyden.

Vi startet kl 06.30 morgenen etter paa vei til passet. Det var taake naar vi startet, og  lett regn. Lufta er tynn her, det sies at det er ca 55 % her i forhold til havflaten. Det var tungt aa puste i oppoverbakkene, saa her var det bare aa ta det med knusende ro. Vi brukte 2 1/2 t til toppen. Man beregner 3 timer opp saa vi gikk faktisk ikke saa sakte som jeg trodde. Det klarnet noe da vi kom til topps og vi kunne skimte de hoeye snoedekte fjellene. Fantastisk!  

Vi var i Muktinath foer lunsj.

I NEPAL SPISES DET “DAL BHAT” NORMALT TO GANGER OM DAGEN. NEPALIENE SPISER HELST MED FINGRENE, MATEN SMAKER EKSTRA GODT DA SIER DE.  MED HOEYRE HAAND, - VEL AA MERKE !

…… SOM LAGET GEDIGNE KJEMPEGODE EPLAKAKER!