WELCOME TO LINE’S TRAVEL BLOG

Söndag 11. februar 2007
Batman - Van med buss (310 km)

Jeg kom meg fra Batman til Van paa den raskeste mulig maate, i en minibuss med en sjaaför som skulle sett personlig rekord paa strekningen, tror jeg! Paa buss-stasjonen med mange tilskuere, pga meg og Rower’n, fyltes minibussen opp med folk og baggasje og med nöd og neppe fikk Rower’n plass. Eneste aberet var at den maatte ut hver gang noen skulle ut og inn av bussen, men med den kurdiske innstillingen til aa löse utfordringer var ikke det noe problem! Det hele ble egentlig ganske morsomt etterhvert.

Sjaafören kjente veien godt og klarte stort sett aa styre unna de störste hullene i veien, resten brydde han seg ikke om. Det var knallvaaer i dag, en perfekt dag og vakker natur. Veien svingte seg mellom grönnskledde aaser og etterhvert opp i höyden. I Bitlis var det en del snö, 1 meter eller vel saa det, men veiene var bare. Veien slanget seg mellom snödekte fjell med smaa elver i dalbunnene. Ble nesten litt vedmodig og fikk paaske fornemmelse med ren snö, sol fra skyfri himmel som varmer, kvikk lunsj og appelsen. Baerre laekkert!

Etter knappe 4 og en halv time var jeg og Rowern i Van.

Turen gaar videre om noen dager til Doğubayazit som ligger ca 200 km lengre nord, ca 35 km fra grensen til Iran. Jeg haaper paa fortsatt klarvaer saa jeg kan faa et bilde at Mt Ararat, Tyrkias höyeste fjell paa 5137 moh.

Lördag 10. februar 2007
Midyat - Batman 44 km traakking og 46 km buss.

Fredag 9. februar 2007
Mardin - Midyat 68 km

Kort sagt en ny flott solrik dag i Tyrkia. Brukte et par timer i Mardin paa morran. Jeg vekker stor oppmerksomhet alle steder jeg kommer og mange vil prate og drikke te. Da jeg kom til Viranşehir f.eks og stoppet i sentrum for aa orientere meg litt, tok det ikke lang tid för halve gata stod rundt meg og ungene spurte “how are you?”, “where are you from?”, “what’s your name?”, ” how old are you?” Jeg ble veldig oppvartet her, og de spör ikke lenger om jeg vil ha te. Nei, den bare kommer av seg selv, i haap om at jeg blir en stund til!

Jeg traff en ung fyr i Mardin som var den förste som fortalte meg at det hadde vaert jordskjelv i en by ikke langt unna. Han og kona hadde vaaknet kl 04 av at det ristet. Han var redd og spurte meg hvorfor det skjedde. Jeg sover alltid godt og merket ingenting.

Endelig var jeg paa veien, men ikke lenge, för en eldre kurdisk kvinne inviterte meg inn paa te og det kunne jeg ikke si nei til. Sönnen som bor i Köln var hjemme saa derfor var det greit med spraaket. Det er ikke saa enkelt aa komme i kontakt med kvinnene, de er alltid i bakgrunnen og beskjedne. Det er heller ikke saa mange som snakker annet enn tyrkisk/kurdisk/arabisk, ikke som jeg har vaert borti ihvertfall. Det er jo alltid saa hyggelig aa komme inn og se hvordan folk har det og dette var et hus med 3 boenheter hvor 3 brödre bodde med sine familier. Her ogsaa krydde det var barn. Store familier med rundt 10 unger er vanlig.

Spiste lunsj i Ömerli. Litt senere ble jeg invitert paa te hos Jandarma (militaeret), men det maatte jeg si nei til fordi det var blitt aa langt paa dag og jeg hadde fortsatt noen mil ıgjen. Traakket stort sett paa 1000 meters höyde og hadde noen stigninger. Stoppet i en liten landsby, med pene murhus av naturstein. Det var mye stein i murstein-störrelse i dette omraadet som ble brukt til husbygging og til gjerder. Typisk her er ogsaa at landsbyene er bygget paa en liten höyde med vanntaarn og gjerne moskeen paa toppen.

Her “reddet” jeg en hest som hadde surra fast foten. Det vekket selvfölgelig stor oppsikt! Nok et morsomt möte paa landsbygda för jeg rullet videre mot Midyat. Jeg oppdaget da at bakdekket paa Rower’n bulet ut flere steder, den hullete og humpete veien hadde tatt paa.

Dagen etter fikk bakhjulet mitt en overhaling av en av de mange dyktige sykkelreperatörene i Tyrkia, foer jeg forsatte mot Batman.

Torsdag 8. februar 2007.
Viranşehir - Mardin 99 km.

Har hatt to dager med straalende vaer, sol og gode temperaturer, saa da ble det noen mil til paa to-hjulingen. Fölte paa en maate at jeg hadde traakket kilometrene mine i Tyrkia da jeg var i Urfa. Hadde jeg traakket korteste veien igjennom Tyrkia hadde det omtrent vaert den distansen, ca 2000 km. Men jeg haapet paa bedre vaer og det ble det ,saa ingen grunn aa ta bussen forelöpig. Vaerforholdene er veldig skiftende. Traff en Koreaner i Urfa som hadde tatt bussen fra Van til Diyabakir, det hadde tatt 21 timer! Pga snövaer. Paa sommeren tar samme turen 6 timer. Det var ca en uke siden. Saa dere faar krysser fingrene for at vaeret er bra naar jeg skal den veien.

Veien fra Urfa er temmelig daarlig. Ikke bare er det grovt dekke, men ogsaa veldig humpete og hullete, og kantene er ogsaa heller daarlige. Det er mye tungtransport denne veien, fordi dette er hovedveien mellom Istanbul og Irak. Det er saa smaatt begynt med veiarbeid paa noen strekninger, saa det blir vel bedre en gang for en haape. Hadde en ekkel side-motvind ogsaa, som gjör at det blir et sug i forskjellig retninger naar trailerne passerer. Mye trafikk og skumle forbikjöringer i tillegg har gjort at jeg har hatt konsentrasjonen paa topp. Vinden löyet heldigvis utpaa dagen i dag, og det var rene sommervarmen.

Mardin ligger paa et fjell. Forestill dere Svartfjell paa Venabygdsfjellet med bebyggelse i fjellsidene rundt toppen, det ser nesten slik ut. Selvfölgelig en fantastisk utsikt herfra. De siste 10 km opp hit i dag var noget tunge, men det er alltid en herlig fölelse naar man naar toppen!

Har planer om aa fortsette til Batman via Midyat og Hasankeyf.

Fredag 7. februar 2007
Urfa - Viranşehir 107 km.

Sanliurfa ligger 520 moh, sör-öst i Tyrkia, 60 km fra grensen til Syria. Urfa har ca 1 mill innbyggere, 90% av befolkningen er kurdere, resten er tyrkiske og arabere. Byen i Messopotamia er et eksempel paa hvor ulike etniske grupper har levd side om side i aarhundrer. Den opprinnige folket var kurdere, armenere og arabere.

Det sies at Sanliurfa hadde den eldste bosetningene i verden, fordi de arkologiske funnene forteller oss at dette var byen til Adam og Eva. Et av de beste eksempler om Urfa fınner man i Gobeklitepe, hvor det ble gjort noen meget interessante arkeologiske funn i 1995. Gobeklitepe ligger 15 km nord-öst for Urfa. Urfa er et meget hellig sted, byen kalles “The city of Phropets”. En av de viktigeste profeter er Phropet Ibraham (Abraham) som ble födt i Urfa, i en grotte hvor moren gjemte seg. Legneden om Phropet Job sier at han kjempet med en sykdom som holdt paa aa ta livet hans, men han fortsatte aa be til Gud i grotten han bodde i 7 aar. Han ga aldri opp og Gud ga han livet tilbake. Phrohet Jesus har velsignet Urfa som en hellig by.

I tillegg til disse historiske delene er Urfa en meget hyggelig by med fine parker, her er to fiskedammer med hellige fisker. Det kryr av fisk i disse dammene og det sies at fanger man en fisk ender man med aa bli blind. Karavansaray er skyss-stasjonen i Urfa hvor kamelkaravanene stoppet paa veien fra öst til vest. Her var det overnatting, restauranter og hanelsvarer. I dag har ogsaa Urfa har et meget spennende og livlig marked hvor man kan finne det meste og faa reparert det meste.