Jammen har jeg traakka meg til Istanbul! Nesten ikke til aa tro! Hvor oest moeter vest, alle byers mor, byen over alle byer, og den er mildt sagt enorm! Hvor stor den er fikk jeg foelingen av da jeg syklet inn hit paa tirsdag ettermiddag. Det var litt av en tur! Men ………..
….. foerst tilbake til Lüluburgaz. Det ble en kort traakkedag paa soendag og jeg ble sittende aa drikke te paa bensinstasjonen utenfor Lülüburgaz i to timer og prate med Koroy, som jobber der. Han var meget ivrig etter aa faa praktisert engelsken sin. Han hadde gaatt paa kurs. Han foelte seg stolt, forklarte han, fordi han kunne engelsk og kunne prate med meg, for ingen av de andre paa stasjonen forstod engelsk. Det passet meg helt utmerket denne dagen, hvor jeg hadde et stort behov for aa faa fordoeyd noe av inntrykkene og faa mer foeling med Tyrkia. Foer det ble moerkt traakket jeg meg inn til sentrum og fant et rimelig hotell, med avtale om at Koroy og jeg skulle prates etter han var ferdig paa jobb.
Jeg fikk meg en god middag paa en av byens typiske tyrkiske fastfood restauranter. Det er steder hvor de har buffet med forskjellige ferdige retter, f.eks suppe, ris og gryteretter med okse- og kyllıng-kjoett og salat. Og godt er det. Hadde en prat med restaurant eieren her som fortalte han hadde jobbet baade i England og Tyskland og derfor snakket godt engelsk. Han saa litt bekymret ut naar jeg fortalte jeg skulle sykle inn til Istanbul, og fikk med advarsler og kortet hans med forsikringer om at jeg maatte bare ta kontakt om jeg hadde behov for hjelp. Det var baade betryggende og hyggelig!
Klokken halv ni paa kvelden tok Koray kontakt. Jeg ble invitert paa te hjemme hos familien. Han kom og hentet meg med taxi. Han bodde sammen med moren og en yngre soester, og flere venner var paa besoek for aa moete en person fra Europa for foerste gang! De bodde i en bra leilighet i tredje etasje i en blokk i utkanten av byen. Det var et koselig moete, som ogsaa satte hjernecellene mine i sving! For spoersmaalene er mange, spoersmaal som jeg ikke har tenkt over tidligere, men som jeg skjoenner jeg boer ha en oppfatning om naa! Gaver fikk jeg ogsaa, skaut og smykke og spesielle tyrkiske sokker.
Dagen etter fortsatte jeg paa en heller jaevlig vei de 5 milene til Corsu, i taake, soele, gamle lastebiler og tett eksos! Spisestedene i Corsu jeg passerte fristet ikke saa lunsjen ble tunfisk fra Bulgaria og broed inntatt paa en bensinstasjon. Sinns-stemningen ble noe bedre med mat i magen, og av at sola endelig titta frem, for den hadde jeg ikke sett paa flere dager. Jeg moret meg over fyren her som var veldig ınteressert i bildene jeg hadde paa mobil telefonen, for han var mest opptatt av om jeg hadde pornobilder!! Typisk!! Resten av veien til badebyen Silivri, som ligger ved Marmora sjoen, var en droem for syklister! I Silivri fant jeg et hyggelig hotell som siste stopp foer Istanbul.
Tirsdag morgen var jeg paa hjul ved 9-tiden. Det var smaaregn og motvind, men veien var fin og trafikken var grei de foerste 4 milene. Jo naermere jeg naa kom Istanbul, jo mer heavy ble trafikken og jo tettere ble bebyggelsen. Turen inn mot sentrum var crazy! Helt tullete! I smaaregn. Saa mye trafıkk og saa mye soele, saa mye by km etter km. Det ble mer og mer biler, og mer aggresiv kjoering og hoeyere lydnivaa.
Her var det bare aa holde tunga rett i munnen, og de positive signalene var mange! Forbıpassernde berta med hornet og hilste. Flere ropte ut av vinduet eller en aapen doer. Ikke skjoente jeg hva de sa, men de smilte fra oere til oere saa jeg antok det var noe hyggelig og smilte og vinket tilbake. En satt og lo og gjorde sykkelfakter med armene. Noen jeg passerte nikket anerkjennende paa hodet, andre hadde tommelen opp! Til og med politiet hilste og smilte da jeg traakka forbi koen de stod i! Noen saa litt medfoelende og oppgitt ut, spesielt naar det kokte som vaerst og jeg hadde soele over det hele! Bare et par ganger var det noen som tuta noe irritert for aa fortelle meg at jeg ikke hadde noe aa gjoere midt i veien.
Jeg holdt meg for det meste paa kanten, men jo naermere sentrum jeg kom jo flere avkjoeringer til hoeyre var det, saa jeg maatte krysse veibanen flere ganger med bilene susende paa begge sider. Erfaringen med motorsyklene i Vietnam kom godt med naa. Hadde litt samme foelelsen som aa gaa midt i gata i Hanoi. - Holde samme fart, ikke stoppe, ingen braa bevegelser og stole paa at de ikke kjoerer meg ned!
Istanbul er ikke tılrettelagt for syklister, det er i hvertfall sikkert. Jeg saa knapt en syklist paa veien inn hit. Fram kom jeg, helskinnet og ved godt mot. Det var an haerlig foelelse og endelig komme fram!
Bydelen Taksim er hjerte av Istanbul, og jeg er fortsatt i Europa. Taksim Square er et pent og rent sentrum med et meget hektisk bybilde. Det myldrer av mennesker til en hver tid, busser frem og tilbake, en evig koe av biler og taxier. Det koker. Den populaere gaagata som gaar fra Taksım Square og nedover mot Bosphorus stredet minner om storgata i Lillehammer under OL, tett av mennesker. Det er lett aa komme i kontakt med folk, og i nabobutikken til hotellet har jeg funnet et “nyttig” bekjentskap, for han har traakka rundt hele Tyrkia og har vaert paa de fleste toppene! At jeg har kommet til kebabistan er det ingen tvil om, har aldri sett SAA mange kebab-sjapper!
Jeg bor bra paa La Villa hotell. De er meget hjelpsomme og imoetekommende paa hotellet saa jeg har det riktig bra! Jeg har traakka rundt i omraadet for aa bli litt kjent. Rowern har vaert paa servıce, for den var temmelig inngrodd stakker, og alle klaer er vasket. Har trikka rundt, vaert nede ved Bosphorus (stredet som deler Istanbul i to, deler Europa og Asia, oest og vest) og kikka over til Asia. Sett paa 100-vis av fıskere som staar paa broene og fisker sardiner. Spist kebab, varmet med paa kastanjene og drukket masse te og spist deilige kaker. Har ikke latt meg friste til aa gaa inn i butikkene med alle de tyrkiske godteriene enda, men i gaar ble jeg “lurt med” paa bar med “live” tyrkisk musikk og tyrkisk oel. Hyggelig var det!
Paa det Iranske konsulatet har jeg soekt om turistvisum, det tar 10 dager, dvs at jeg blir i Istanbul noen dager.
Det er hva jeg har bedrevet tiden med de siste dagene. Jeg har ikke faatt med meg noen severdigheter enda og har tyrkisk bad ogsaa til gode! Gleder meg til det!
Ser frem til flere opplevelsesrike dager i Istanbul.
