WELCOME TO LINE’S TRAVEL BLOG

Tirsdag 5.12.06 Pazardzhik - Plovdiv 40 km. Bildet er fra gamlebyen i Plovdiv.

Juletre pynting i Plovdiv. Decorating the tree in Plovdiv

Mandag 4.12.06 Sofia - Pazardzhik 117 km. I dag forlot jeg Sofia i tåke. Jeg hadde noen dager med sol også sist uke, men tåka har visst lett for å legge seg i Sofia på denne tiden. Det var rundt 0 grader og rim på trærne, så det var litt kaldt. Men etter et par timer på sykkelen kom sola og den ble resten av dagen. Det var tungt på starten i dag, tok litt tid å tråkke ut alle kakene jeg har spist siste uka! Jeg fulgte motorveien ut av Sofia og stoppet for å spørre trafikk politiet om det var greit jeg syklet der og det var det. Vanligvis er det ikke lov å sykle på motorvei. Veien her var kjempefin med bred skulder som jeg hadde stort sett for meg selv. Den er beregnet på biler som får motortrøbbel etc. Jeg koste meg i solen med musikk på øret og stadig mildere vær. Da svingte en politi bil med blå lys inn foran meg, og to kjekke politikarer vinket meg inn! Å sykle på motorveien var ikke lov, nei. Jeg forklarte at Sofia politiet hadde sagt jeg kunne sykle der. Så det var greit, bare jeg holdt meg pent på kanten! Today I left Sofia in the fog. I have had some nice days recently, but apparantly fog i quite common at this time of year in these parts. It was close to zero degrees and frost on the trees. After a couple of hours the sun came out and stayed. I took the motorway out of Sofia and asked the police if it was OK. They said yes. It was lovely with wide hard shoulder, and with music in my ears I was doing well. Then a police car with blue flashing lights pulled in front of me and said I couldn’t cycle there. I told them that the police in Sofia had said it was OK and they let me continue as long as I stayed close to the edge!

Hjemme hos Maria og Todor. Vi hadde en koselig kveld i går og jeg fikk smake forskjellig bulgarske spesialiteter. De har en sønn, som har begynt i film-bransjen. Han hadde deadline på en film snutt med Robby Willams i går kveld, så han så vi ikke mye til.

Fra det utendørs bokmarkedet i Sofia. Outdoor book market in Sofia

På torsdag tok Todor og jeg turen til Rila Monastery, et fantastisk kloster som ligger i Rilafjellene 120 km sør for Sofia. Deler av klosteret eksisterte allerede i år 930. Til tider bodde det opptil 300 munker i kosteret, for øyeblikket bor det 8 munker her. Dette er et av de mest flotte og berømte klosterene i Europa. Her er hjertet til Bulgarias siste konge gravlagt. Bildet er av noen av maleriene utenpå kirken. Takk for tipset, Helen. On Thursday Todor and I went to Rila Monestary, a fantastic place that lies in the Rila mountains, 120km south of Sofia: only 8 munks living here. It’s a famous monestary and the heart of Bulgaria’s last king is buried here. The picture shows some of the paintings outside the church.

Her ser dere Sveta Nedelya katedralen fra 1860, som ligger i hjertet av Sofia. Jeg ser den fra hotell Maya, hvor jeg bor, som er koselig lite familie hotell. Nå har jeg hatt noen avslappende dager, sovet mye og spist godt, vært en smule kulturell, fixa litt på rower’n, hatt en prat med konsulen på den norske ambassaden, vandret rundt i gatene, meditert og praktisert yogaen min hver morgen, så nå er jeg snart klar for Tyrkia. Til dere som har vært, og kanskje fortsatt er, bekymret for matinntaket mitt, kan jeg berolige dere med å fortelle at jeg har tatt til vettet og begynt å spise “normalt” nå, med blant annet kjøtt! Here you can see the Sveta Nedelya cathedral, from 1860, that lies in the middle of Sofia. I can see it from the hotle Maya where I’m staying. I’ve had some relaxing days, eaten well, “done some culture”, fixed the bike, and had a chat with the Norwegian embassy. I have also wandered around Sofia, done some yoga and soon ready for Turkey. Those worried about my diet can now relax, as I am eating “normally” again, even meat!

Det var tirsdag formiddag. Disen laa tung og kald rundt og i Sofias gater. Jeg rundet gatehjoernet ved hotellet og fortsatte mot kjoepesenteret. Ikke noe nymotens kjoepesenter i en moderen bygning, nei, men en erverdig gammel bygning i Sofias sentrum. En av disse dekorative murbygningnene vi forbinder med oesteuropa, med soeyler og utskjaeringer. Innenfor finner man det meste man har behov for. Det er boder rundt om i hele hallen, med moderne utstyr. Det yrer av folk, ut og inn, frem til tilbake, rundt omkring. Det lukter nybakt broed, krydder og nykvernet kaffe. Bulgarske mat-retter klare til aa fortaeres staar utstilt i kjoeledisker, og ogsaa alle de gode kakene…!

Men jeg var ikke paa vei dit naa. Jeg var paa utkikk etter en sykkelsjappe. Jeg var sikker paa aa ha sett en i naerheten av hotellet… Det var en travel formiddag, som de fleste dager er i en storby paa denne tiden av aaret. Jeg gikk aa kikket opp paa skiltene over butikkene for aa se om jeg kunne se noe som kunne minne om en sykkel.

Noen tok meg i armen. Dro i meg. Jeg stoppet opp og kikket ned. En ung kvinne med puppen opp av boblejakka stod ved siden av meg. Paa puppen hang en liten unge. Hun rakte frem haanden, pratet i vei paa bulgersk og ville ha penger. Jeg stakk haanden i lommen og fant noen mynter og ga henne. Hun tok de, saa paa dem, og saa paa meg med et trist og missfornoeyd uttrykk i oeynene. Hun var tydeligvis ikke fonoeyd med bidraget mitt. Det foerste jeg la merke til med henne var tennene, for hun snakket liksom saa stort…. De var store og uregelmessige, og brune. Hun var egentlig ganske pen, kanskje et par og tredve aar, kortvokst. Hun hadde langt svart haar som hang nedover ryggen, og hun var moerk i huden med de saeregne trekk sigoeynerne har. Hun hadde paa seg en moerk boblejakke som hun bar ungen innenfor. Ungen var kanksje 10 mnd eller noe saant. En “kollega” av henne kom ogsa bort og maste om penger. Jeg foelte meg litt utilpass i situasjonenen, og saa meg rundt om jeg snart hadde hele familien rundt meg! Jeg saa ikke flere, og ga kollegaen en 2-leva seddel (4 kr). Hun forsvant.

Men “min venn” var ikke lett aa gjoere til lags. Jeg gikk bortover gaten, og hun fulgte meg. Ungen hang troett over armen hennes naa. Hun dro i den brune puppen flere ganger, det var en typisk hengepupp, for aa vise at det ikke var melk i den. Hun skravlet i vei paa bulgersk, - ungen maatte jo ha mat maatte jeg skjoenne! Jeg kikket paa de to og gikk videre. Hun fulgte meg og sa “papa”, “papa” og pekte bortover gaten. Aa ja, er pappaen her ogsaa, tenkte jeg, og saa bortover gata for aa se om jeg kunne se noe som lignet paa en passende pappa. Vi gikk side og side. Hun provde aa faa overtalt meg, paa hennes kreative maate, til aa gi henne 10-leva seddelen jeg hadde i lomma. Hun pekte og sa “papa”, “papa”.

Da kom vi til kylling butikken. Hun stoppet opp. Brune, saftige kyllinger surret rundt paa grillspyddet i vinduet. Det var det hun ville ha, - kylling. “Papa”, har jeg laert senere, er et uttrykk for “aa spise” paa bulgarsk. Vi gikk inn i butikken og jeg kjoepte en hel varm, grillet kylling til henne. Hun var lykkelig! Den ble pakket godt inn, jeg betalte og vi gikk ut paa gaten igjen. Vi holdt hverandre i armen et magisk oeyeblikk, saa paa hverandre. Hun smilte naa. Vi saa “chao” og gikk hver vaar vei.

Tenkte jeg fikk gi livstegn fra meg igjen naa foer dere blir for bekymret! Er paa en internetkafe i Sofia naa, har problemer med aa faa sendt noe fra mobilen min her. Litt merkelig, men det er daarligere nettforbindelse her i sentrum enn utenfor. Regner med at noe av det jeg har skrevet kommer etterhvert.
I morgen (mandag) vender jeg nesen mot Tyrkia, paa fars 89 aars foedselsdag! En liten uke saa er jeg nok i Istanbul. Hvor jeg tar veien videre da, ja det blir spennende. Flere av dere som lurer paa det kan jeg se, og det lurer jeg ogsaa paa! Har ikke tatt noen beslutning enda, vil foerst komme meg til Istanbul, ned fra kulda her i Sofia! Jeg ma ordne med visum til Iran, og helst Pakistan foer jag kan dra videre. Har sjekket litt her i Sofia, og aa faa turist visum til Iran er ikke saa enkelt. Et transitt visum faar jeg, men det er bare paa 7 dager saa da er jeg avhengig av aa faa det forlenget underveis. Skulle gjerne hatt noen kjente som ville invitere meg til Iran da hadde det vaert enklere, men det ordner seg nok. Foerst er det Tyrkia jeg skal igjennom, her har jeg visum for 3 maaneder.
Jeg har bodd paa hotell i sentrum av Sofia, og i ettermiddag skal jeg paa besoek til Todor. De har det travelt om dagen. Todors kone er lektor paa en skole 10 mil herfra saa hun er mye paa jobb. Todors svigermor bor hos dem, er 82 aar, og har brukket laarhalsen og er sengeliggende. Dvs at Todor i tillegg til de spillejobbene han har, er sykepleier. De har 6 katter i huset! En av de har hatt tisseproblemer, stakker liten, og i gaar var det saa ille at den maatte opereres! Men Todor hadde en fridag slik at vi kunne dra til Rila og vaere litt kulturelle, og det var meget interessant med Todor som guide! Ellers har han hatt noen timer til raadighet innimellom til aa vise meg rundt i Sofia.
Ellers har jeg det bare bra. Det skal bli godt aa komme igang igjen naa. Foeler meg helt stinn etter all maten jeg har proppa i meg disse dagene! Har lagt paa meg et par kg, -sikkert!
Takk for alle kommentarer, jeg koser meg med og morer meg over dem!
For all those worried because they haven’t heard from me don’t worry. I’m in an internet cafe in Sofia, having a few days off before heading to Turkey. My mobile doesn’t seem to have much signal here - strange for a big city! I have Todor (works as musician at Venabu) as a guide. Thanks for all the comments - I appreciate them!