WELCOME TO LINE’S TRAVEL BLOG

Taftan er en liten grense landsby paa Pakistansk side. Saa anderledes aa vaere i Taftan enn i Iran, skikkelig Asia!

Toerre, stoevete veier, varer av alle slag, delvis ute i gata. Geiter, sauer og esler vandrende rundt mellom folk, mopeder og full-lastede pick-uper. Hektisk aktivitet rundt bussene som staar klare for turen til Quetta. Opplastingen i bussene er i full gang. Folk traver rundt og diskuterer, drikker te og selger bussbilletter. Varer blir tettstappet i lasterommet, inni bussen og varene paa taket blir surret forsvarlig fast.

Vi har en droey time til aa ordne oss til en lang busstur til Quetta. Vi handler vann, frukt, noetter og kjeks. Spiser en stor posjon ris og kjoett, som foroevrig smaker fortreffelig. Jeg maa ha meg noe lettere klaer og finner en sjappe med skjerf, duker og klaer. Jeg faar meg et ekte pakistensk antrekk ,”Shalvar-kameez”. Vide bukser og lang skjorte i bomull, slike som mennene i Pakistan bruker. Kvinnenes er litt anderledes, mer fargerike og gjerne med noe pynt paa. Folket ved bussen morer seg godt naar jeg kom tilbake i antrekket, men de liker det. Behagelig reiseantrekk og sikkert godt aa sykle i!

Syklene blir forsvarlig festet foran paa taket, og veskene faar plass i lasterommet. Bussen er full-lastet, etter mine begrep maa den vaere meget overlastet. Paa gulvet i bussen ligger sandsekker, hva naa det er godt for? I Pakistan lever man under mottoet der det er hjerterom er det husrom, og ingen blir staaende igjen naar bussen er klar til avgang. De siste  som kommer paa legger seg paa sandsekkene i midtgangen.

Klokka 17 er vi paa veien. Veien er vekslende, humpete mye av veien, men det blir litt soevn alikevel. Veien gaar gjennom oerkenlandskap, sand aa se saa langt oeyet trekker. Turen gaar greit, med noen korte  stopp underveis. En matstopp blir det utpaa kvelden, hvor vi faar servert oksekjoett i saus og ris. God mat, som spises paa ekte pakistansk vis, med nan (broed) og med bare hendene. Sittende paa gulvet selvfoelgelig.

De 600 km tar 14t. Klokka 07 er vi i Quetta. Turen ender paa en gjoermete plass i naerheten av sentrum. Vi samler sammen vaare eiendeler. Patrick registrerer et par smaa skader, men Rowern kom fra turen uten en skramme.

Vi traakker inn til sentrum. Patrick finner et rimelig hotell, til 100 rupee natten, ca11 kr! Jeg unner meg et noe bedre sted, rimelig er det uansett. Virkelig billig er det i Pakistan, kronene varer lenge her.

Naa lader jeg opp og forbereder meg mentalt og praktisk paa myggen og det varme vaeret jeg vil moete naar jeg forlater Quetta.

Soendag 25. mars 2007

Zehedan
Paa morgenen fikk vi til noed gaa til banken for aa veksle penger, uten aa bli ekskortert av politiet. Bare fordi banken laa i en godt bevaaktet gate, men det er ingen selvfoelge at bankene i Iran veksler penger! Bankene i denne gata gjorde det ikke. En bankfunksjonaer fant en taxi for oss og ba den kjoere oss til sentralbanken. En politimann saa vi satte oss inn taxien, og var nok usikker paa hva som foregikk. Han forsoekte aa stoppe bilen, men taxisjaafoeren svingte unna og holdt paa aa kjoere politiet ned to ganger! Han forbannet politiet og gasset paa. Men fyren var grei nok han, kjoerte oss til banken og tilbake igjen.

Kl 10 var vi klare for aa dra til buss-stasjonen for aa ta en minibuss til Pakistan-grensen. Vi ble eskortert av politiet fra hotellet til bygrensen, der var ikke noen buss-stasjon?! Her stod det flere politi, og etter noen minutter kom en 5 seters politipick-up. Vi lastet opp sykler og vesker paa planet, og tok plass i baksetet. To militaergutter stod bakpaa planet og passet paa syklene. Dette var jo behagelig.

Det varte bare noen km! Utenfor Zehadan var det stopp. Vi ble lastet av paa en kontrollpost med millioner av fluer! Passkontroll, ogsaa ventet vi. Etter en stund kom en heller tvilsom pick-up, allerede full-lastet av varer, men det er alltid plass til litt til! Sykler og vesker ble lastet opp og vi fikk plass paa planet paa en ny politi pick-up, sammen med to nye millitaer gutter.  Det ble en luftig tur i 120 km/t i noen mil. Ny stopp paa en ny utpost. Pass kontroll igjen. Sykler og vesker kom ogsaa trygt frem, og ble lastet av.  Saa var det aa vente paa ny politibil fra grense byen.

To omlastinger til ble det foer vi endelig var ved grensen til Pakistan. Turen kostet oss ikke en rial. Paa grensen ble vi godt mottatt, og det tok bare noen minutter, saa hadde vi pakistansk jord under foettene. Klokka var 15 pakistansk tid naa, 1 og 1/2 time foran Iran.

I dag er det akkurat 6 maaneder siden jeg traakket over Venabygdsfjellet. Nesten ikke til aa tro! Mye har skjedd paa et halvt aar.

Loerdag 24. mars 2007
Kerman - Zahedan pr buss.

Paa grunn av noe utrygge forhold i grenseomraadet Iran/ Pakistan fraraades det aa sykle her, saa Patrick og jeg tok bussen fra Kerman til Zehedan, 8 timer, inkludert noen stopp underveis. Noen tissestopper, en matstopp og 2 ganger for noen maatte ut aa be! Gode muslimer ber 5 ganger daglig.

Vi kom til Zahedan da det skumret. Vi traakket inn til sentrumsgata, for aa finne et hotell, men utrolig nok var vi innom 3 smaa hoteller som ikke hadde ledig rom. Det gikk ikke lenge foer vi hadde en motorsykkel med 2 politimenn bak oss. De hjalp oss aa finne et ledig hotell. Vi fikk beskjed om at vi maatte ha politiekskorte naar vi skulle ut, selv paa dagtid!

Fredag 23. mars 2007
Rafsanjan - Kerman 115 km

Kom overraskende noen regnskurer i dag. Trodde ikke det kunne regne her jeg, for har ikke sett regn paa nesten 4 uker. Det er mildt og godt saa litt regn gjoer ikke noe for meg, og det trengs i hvertfall i dette toerre landskapet.

Bodde paa et noe bedre hotell her i Kerman. To broedre som driver det, meget hjelpsomme, en trivelig plass. Snakket med flere hyggelige mennesker og en snaal, tannloes drosjesjaafoer som spurte de mest utroligste spoersmaalene!

Traff igjen Patrick her, han hadde sykla Yazd - Kerman paa to dager. Var litt i droeyste laget visst, men han er i toppform om dagen etter 8 maaneder paa veien.

Torsdag 22. mars 2007
Anar - Rafsanjan 103 km

En fin tur i dag ogsaa. Mindre trafikk paa veien, og veiene er bra, stort sett to-felts vei. Oerkenlandskap, sand saa langt jeg kan se. Litt kjedelig i lengden! Faa tettsteder, saa i dag hadde jeg med medbrakt kebab og ris, til en forandring!

Hotel Elmas var et hyggelig sted, og de hadde god plass. Lider under at folk tror det er utrygt paa disse kanter. Saa for en syklist passer det bra aa ferdes her naa i nytt aars helligdagene. I omraadene Esfahan, Shiraz og Yazd er det vist veldig fullt av folk for tia.

Det som er fint naa er at det er turistinformasjoner alle steder pga helligdagene. Ogsaa mye politi aa se paa veien. Det lille jeg fikk se av Rafsanjan var positivt, rent og pent.

Onsdag 21. mars 2007
Yazd - Anar 161 km

I dag (21. mars) er det nytt aar i Iran, aaret er 1386.

Hadde to trivelige dager paa Silk Road hotell. Bodde paa rom med 7 gutter, saa da maatte jeg jo bare trives! Traff ogsaa Arne fra vestlandet, den foerste nordmannen paa 5 maaneder. Han var delvis paa jobbtur, og hadde vaert mange ganger i Iran.

Tirsdag kveld hadde Rama fra Italia (en av backpackerne) lovet aa lage italiensk gnocci, saa da hjalp jeg han med det. Vi laget gnocci og kjoettsaus til 20 personer. Interessant aa se kaoset paa et lite iransk kjoekken en kveld som dette!

Ogsaa blir jeg kjendis i Serbia. Det var to journalister som lager dokumentar om Iran til Serbisk TV. De intervjuet meg to ganger og filmet meg om morgenen naar jeg traakket avgaarde.

Ellers var Yazd en trivelig plass, absolutt aa anbefale!

Turen til Anar gikk veldig greit. Sol, varmt og vinddraget i ryggen. Paa det eneste hotellet i Anar stod et lite rom aa ventet paa meg. Hotellet var ellers fullt! Men alt er godt tilrettelagt for meg, det har det vaert hele veien.

I MORGEN ER DET NO RUZ, NYTT AAR. DET STARTER KL 03 I MORGEN TIDLIG. TRADISJONEN ER AT MAN DEKKER ET BORD MED DE 7 S’ER sabzi (groenne planter), sib (eple), sir (hvitloek), serkeh (edikk, senjed (en toerket frukt), seke (mynter) og samanu (en type mat). I tillegg skal det paa bordet staa et speil, koranen, dekorerte egg, lys og gullfisker i en bolle. Her paa Silk Road er gullfiskene i en dam bak bordet. Og bordet har faatt et vestelig innslag av pynt fordi Sebastian som driver Silk Road er fra Holland.

PAA SILK ROAD HOTEL I YAZD. HER UTVEKSLES NYTTIG INFORMASJON OG ERFARINGER BLANT BACKPACKERE RUNDT BORDENE. NOEN PAA VEI OESTOVER ANDRE PAA VEI VESTOVER.

KAREN TIL VENTRE SNAKKET TYSK. HAN VAR SAA SNILL AA BETALE LUNSJEN MIN PAA RESTAURANTEN HER PAA VEIEN TIL YAZD..

DE NYTER TE OG VANNPIPA PAA TEHUSET I ESFAHAN