WELCOME TO LINE’S TRAVEL BLOG

SOETE LEVENDE KYLLINGER I PAASKEFARGER!

FAHRAD, MIN USEDVANLIGE GODE HJELPER I TEHRAN

Symptomer paa roeykforgiftning?

Smaakvalm, mister matlysten, svimmel, generell uvel, verking i hele kroppen.

Hadde to fine dager paa veien fra Esfahan, foerste dagen var jeg oppe i snoen igjen og det var bitende kald vind, men naa er jeg tilbake til sommeren. Det er varmt om dagen her, men kaldt om natten, vi er i oerkenen. Mange hyggelige smaa ting skjedde paa veien ogsa disse dagene.

Jeg bor paa Silk Road hotel i Yazd sentrum. En skikkelig trivelig plass hvor backpackere samles. Noe av det beste er maten, med baade indiske og vestlige innslag. Er rimelig lei ris og kebab naa! Det var deilig aa faa en skikkelig gresk salat og bakt potet i gaar da jeg kom frem.

Det er flere som er ute paa reise og ogsaa paa sykkel. Jeg har truffet igjen Patrick fra Frankrike som jeg traff i Antalya og har registrert 1 finne, 2 sveitsere, 2 tyskere og 1 ukjent nasjonalitet paa sykkel. Jeg har ikke snakket med noen av dem, men andre har. Noen paa vei vestover og andre oestover. Saa det begynner aa bli trafikk! For oeyeblikket bor jeg sammen med 6 backpackere paa Silk Road, 2 fra Sverige, 1 fra Japan, 1 fra Sveits, Patrick fra Frankrike og Jo fra Italia. Noen har reist fra India, gjennom Pakistan og andre er paa vei oestover. Saa her utveksler vi erfaringer.

Jeg ble anbefalt av den norske ambassaden i Tehran og Islamabad og ikke sykle i grense omraadet mellom Iran og Pakistan. Det er bustete, og det skjer stadig ting her hvor det er heavy narkotika smugling fra blant annet Afganistan. Det er noe uroligheter, og i noen omraader er det faktisk ikke mulig aa reise til.

Patrick moette finnen i Esfahan, han kom fra Pakistan. Han hadde faatt beskjed av politiet aa ta buss paa noen strekninger og hadde syklet med politiekskorte i noen omrader i frenseomradet. Jeg har forhoert meg rundt med de lokale her ogsaa, herfra til Kerman skal det vaere greit aa sykle, men tar bussen fra Kerman og sannsynligvis til Quetta i Pakistan.

Sannsynligvis vil Patrick og jeg holde foelge paa denne strekningen. Paa dagtid er det nok ikke problemer. Det er stor trafikk pa veiene naa med nytt aars trafikken rundt om i hele Iran.

Soendag, 18. mars 2007
Naein - Yazd 180 km
SOL OG VARMT

Hadde rekord paa gjennomsnittshstighet i dag. Stort sett i Iran har jeg ligget pa en gjennomsnitt paa mellom 18 og 20 km/t. I dag hadde jeg 24,2 km/t. Laa spesielt godt ann etter 125 km da jeg spiste lunsj, med 25,6 km/t, men det gikk litt tregere paa slutten, spesielt inn mot sentrum.

Loerdag, 17. mars 2007
Esfahan - Naein 150 km
SOL

Esfahan er en by pa 1,5 mill innbyggere. Esfahan er Irans mesterstykke, og sies aa vaere en av de vakreste byer i den islamske verden. Den blaa mosaikken preger flere av Esfahans bygninger og moskeer, og det virkelig flotte mesterverk. Imam Square en en oase i byen med blant Esfahans enorme bazar, markedet hvor man finner alt mulig rart. I de smaa gatene er det bare aa gaa seg vill, man kommer alltids ut igjen et sted. Rundt plassen ligger mange gamle, restaurerte bygninger. Midt paa plassen er det groent anlegg med benker og basseng. Spesielt paa kvelden er det flott sitte i tehuset og se utover den opplyste plassen med fontener og lys i bassenget, den blaa moskeen i bakgrunnen, og lytte til dombjellene til hestedrosjene som tramper rundt i gatene.

Jeg var ogsaa i det Armenske omraadet, og besoekte i en av kirkene og museumet. Armenerenes religioese livssyn ble respektert, men de ble henvist til et spesielt omraade. I dag er det 13 kirker i dette omraadet som ca 7000 kristne sogner til.

Et annet flott skue er gang broen over Zayandeh, elven som renner gjennom hjertet av Esfahan. Spesielt om kvelden er det flottaa se, naar den er opplyst.

Den greieste maaten aa forflytte seg paa i sentrum er aa benytte seg av ”spleisetaxi”. Det er bare a hoppe inn i en av de mange taxiene som staar i den retningen man skal. Den er ikke full foer det er 5 passasjerer (3 bak og 2 foran), saa betaler man 1000 rial (altsaa ingenting) og hopper av der man oensker. Skal man utenfor hovedveien i sentrum koster det noe mer, men aa ta taxi i Iran er billig.  

Jeg hadde tydelige tegn paa EKSOSFORGIFTNING da jeg var i Esfahan. Spesielt etter den lange sykkelturen. Jeg brukte munnbindet delvis, men ikke hele tiden. Ogsaa i Esfahan var det tett trafikk og mye eksos.

Rowern og jeg har naa tatt dette paa alvor og analysert situasjonen, skrevet rapport og satt i gang tiltak for aa kvalitetsikre resten av turen. Saa nu gaar det meget bedre.

Iran blir bare bedre og bedre! Esfahan er en trivelig by!

TEHRAN - QUM
Torsdag: Er litt treig om maarran, men kom meg ut av boson ved halv sju-tia, og var paa veien foer kl 8. Etter en uke latmannsliv i eksosbyen tok det litt tid aa faa fart paa pedalene, men det kom seg etterhvert. Jeg tok det rolig de 16 km ut av byen. Paa veien fikk jeg foelge av Mohammed paa moped som fulgte meg trygt frem til der motorveien startet. Med oenske om god tur videre fikk jeg mobilnr hans i tillefelle jeg trengte hjelp. Og kom jeg tilbake til Tehran maatte jeg bare ta kontakt.

Motorveien er grei aa sykle paa, selv om det egentlig ikke er lov. Trygt er det ogsaa fordi det er en bred fin kant aa traakke paa. Jeg ble snakket til av politiet to ganger paa veien, og begge gangene endte med at jeg bare fikk beskjed om aa holde meg godt ute paa hoyre side. Det var en som hadde lyst til aa be meg finne en annen vei, men kompanjongen hans mente noe annet, saa jeg fikk lov til a fortsette.

Landskapet her er flatt med aaser, og snoedekte fjell i det fjerne. Iranerne er flinke til aa bygge veier, finner de flateste strekningene stort sett. Veien til Qum gaar over meget saltrikt omraade. Oede og kjedelig i lengden, saa musikken er fin aa ha paa disse strekningene. Langt er det mellom tettstedene ogsaa, 30-40 km stort sett hele veien til Esfahan.

QUM
Jeg kom til Qum etter det var moerkt. Stoppet i den gedigene travle rundkjoeringen i utkanten av sentrum for aa orientere meg litt. Som vanlig tok det ikke mange sekundene foer det stod en gjeng rundt meg og saa ut som noen spoersmaaltegn med mange spoersmaal. Noen snakket engelsk og jeg ble staande der en stund. En fyr stod litt paa sidelinja og oevde paa en setning sammen med en venn. Plutselig kom han bort og sa; “All people in Iran love yooouuuuu!!!!”

Og det kjennes nesten slik. Folk er utrolig hygglige og imoetekommende. En herlig foelelse aa bli elsket av en hel nasjon dere!

Jeg traakket meg videre mot sentrum og saa moette jeg nok en Mohammed, paa sykkel denne gangen, som fulgte meg trygt til et rimelig og godt hotell i sentrum. Det var en meget busy kveld i Qum. Qum er en hellig by, og mange kommer hit for aa besoeke Haram, moskeen. De to dagene jeg var i Qum var det helligdager, Arbaeen, en av de viktigste helligdagene for Shiaa muslimene. Da kommer folk fra hele Iran hit. Elven som engang rant gjennom Qum er helt toerrlagt paa vinteren og den fungerte som parkeringsplass for alle tilreisende. Folk bodde i telt og i bilene sine rundt om i byen. Det var et yrende folkeliv. Foerste dagen guidet Mohammed og kamertaten Saleh meg rundt og jeg var bl.a i Haram. Ogsaa i det aller helligste som kun er for muslimer, ifoert en chador under dekknavnet Fatima! Men noen syntes vist jeg saa litt mystisk ut for de kikket under chadoren min og spurte om jeg var muslim.

Dagen etter (loerdag) var det den store soergedagen. Sorg over Imam Hossien doed og alle som  fallt under Irak-krigen. Det var opptog gjennom gatene hele dagen, hvor bl.a mennen uttrykte sin sorg ved aa slaa seg selv paa ryggen med kjettinger i takt med trommeslagene. Noen av kamelene var kledd i sort, andre hadde spesielle fargerike drakter. Mange kledd i sort alle kvinner selvfoelgelig i chador. Jeg vandret i folkemassene etter opptogene og ble betraktet med nyssgjerrighet. Jeg var kanskje den eneste vestlige turisten denne dagen og eneste kvinne over 13 aar uten svart chador. Chadoren dekker kvinnene fra topp til taa, og er det iranske ordet for telt. En kvinne stoppet meg og spurte hvor jeg kom fra. Maryam stod der med to doetre, nydelige Elham paa 20 aar og Zeyhab paa 13 aar. De slo foelge med meg, og vi vandret sammen i gatene, jeg med mine faa Farsi gloser og de meg noen faa engelske ord. Vi drakk te og jeg ble invitert med hjem paa lunsj.

Det er en opplevelse aa komme inn i et iransk hjem. Livet innen det 4 veggene er ofte normalt, etter mine begreper. En avslappet atmosfaere i t-skjorte og bukser. Vi sa paa bilder og jeg fikk et innblikk i familie forholdene og laerte noen flere iranske ord, foer vi dro tilbake til byen. Haand i haand med mine nye venner ble vi ikke mindre betraktet i folkemengden!

Det var noen spennende, soergelige og opplevelsesrike dager i Qum!

Jeg har tatt noen lange skritt i mine indre reise og det ligger mange foelelser, svette og taarer nedtraakket i asfalten i Tyrkia og Iran!

QUM TIL DELIJAN
Soendag: Det var en god dag, med “bare” i overkant av 100 km, saa jeg tok det med ro og noet sol og musikk. Hadde en bedre lunsj halvveis og kom fram tidlig paa ettermiddagen. 

EN NY STOR STYRKEPROEVE
Mandag: Jeg har en tendens til aa traakke inn til de stoerre byene etter det har blitt moerkt, og Esfahan var ikke noe unntak.

Jeg var ute av senga foer det lysnet av dag i Delijan. Viste ikke helt hvor langt jeg ville traakke, men uansett ville det bli rundt 140 km, saa jeg ville vaere tidlig ute. Bodde paa et hyggelig hotell hvor det var en god restaurant saa jeg valgte aa spise der foer jeg dro, (ikke havregroet), men hoena maatte verpe foerst sa det tok sin tid med frokosten. Klokka ble 7.30 foer var jeg paa veien.

Jeg har funnet ut at maarran er ikke tia for racersykling, for meg. Det gikk treigt. Noen motbakker, selv om ikke det er saa mye aa snakke om i Iran, men vinden er den samme. Fandenivoldsk motvind selvfoelgelig! Naar jeg i tillegg har sirup i pedalene saa er det tungt. Det er irriterende!  Fant meg en liten og meget beskjeden kafe etter 35 km og fikk meg i meg et kylling spyd. Det hjalp lite. Det var mye trafikk, men bra vei. Lastebilene og de gamle bussene, og i tillegg Paykam bilene, spyr ut mye svart eksos. Det er vaerre her enn i Tyrkia, men masken hjelper noe.  

Etter 84 km kom jeg til Meymah, et lite tettsted. Det maa ha vaert speed i kebaen og risen her for klokka var over 15 da jeg dro derfra og traakket de siste 100 km til Esfahan!! De siste km er alltid lange, men jeg kom meg til sentrum og fant hotellet Persia hvor jeg ble godt mottatt. Rent og pent stort rom med dusj og irando til $15.

Var rimelig sliten i dag morges, men har et meget bra inntrykk av Esfahan, saa jeg blir her noen dager. Har faatt meg en ekte Esfahan spesial lunsj i dag, most lammekjoett med noe godt i og iransk broed, som minner om tykk lefse. Utrolig godt.

Det var noen ord herfra. Mer kommer siden.
Hei saa lenge.

Mandag 12. mars 2007
Delijan - Esfahan 188 km !!!!

SOL OG GOD TEMPERATUR

Soendag 11. mars 2007
Qum - Delijan 106 km

SOL OG VARMT

Torsdag 8. mars 2007
Tehran - Qum 155 km

SOL OG GOD TEMPERATUR